Jeg blir litt svett av souvenirjaget på reiser. Man på liksom på død og liv ha med seg et håndfast minne hjem fra turen. Dette behovet for fysiske "knagger" å henge minner på tror jeg er grunnleggende mennesklig. Det er vel akkurat denne funksjonen som gir døde gjenstander affeksjonsverdi - evnen til å vekke minner.
Jeg kjøper gjerne med meg matvarer og edle dråper når jeg er på tur i fremmede land. Ting som kan få feriefølelsen til vare litt lenger, men som ikke nødvendigvis må stå på peishylla og samle støv til evig tid. Noe av det morsomste jeg vet er å gå i lokale supermarkeder og se på alt det merkelige som er å få kjøpt, men jeg holder meg langt unna souvenirsjapper. Jeg kjenner en dame som har skapet fullt av tyrkisk bakepulver, polske brusflasker og gambisk konditorfarge. Sånne souvenirer har jeg sansen for! Vet ikke hvor mange tusen glorete Eiffeltårn i plastikk "made i China" jeg ble forsøkt prakket på i Paris for et par uker siden, men hva skal man med slikt? Ha det til pynt? Neppe! Jeg kan også styre meg for denne krampeaktige fotograferingen, postkortskrivingen og reisegavekjøpingen man står i fare for å havne i på ferie.
Jeg kjøper gjerne med meg matvarer og edle dråper når jeg er på tur i fremmede land. Ting som kan få feriefølelsen til vare litt lenger, men som ikke nødvendigvis må stå på peishylla og samle støv til evig tid. Noe av det morsomste jeg vet er å gå i lokale supermarkeder og se på alt det merkelige som er å få kjøpt, men jeg holder meg langt unna souvenirsjapper. Jeg kjenner en dame som har skapet fullt av tyrkisk bakepulver, polske brusflasker og gambisk konditorfarge. Sånne souvenirer har jeg sansen for! Vet ikke hvor mange tusen glorete Eiffeltårn i plastikk "made i China" jeg ble forsøkt prakket på i Paris for et par uker siden, men hva skal man med slikt? Ha det til pynt? Neppe! Jeg kan også styre meg for denne krampeaktige fotograferingen, postkortskrivingen og reisegavekjøpingen man står i fare for å havne i på ferie.
Nei, jeg bruker heller feriepengene på masse postkort fra kunstmuseer jeg besøker, for det er jo som kjent sjelden man får bruke blitz/ta bilder slike steder. Postkortene beholder jeg selv. Ellers får jeg alltids med meg noen andre små souvenirer som ikke er kjøpt på souvenirbutikk.
Dette lille bønnelyset kjøpte jeg med meg fra Notre Dame. Det er meningen at man skal legge penger i kirkebøssa, korse seg, tenne lyset og be en bønn til jomfru Maria. Jeg gjorde det jeg og, selv om jeg i min protestantisme ikke drev det så langt at jeg korset meg. Eneste forskjell på meg og de andre turistene var at jeg betalte for to lys, og tok med meg det ene hjem til kjøkkenbordet. Et koselig minne som varer utover mørke høstkvelder.
Jeg kjøpte også med meg en reproduksjon av denne badende damen av Degas fra Musée d´Orsay med passepartout. Tenker å finne en passende ramme og få smekka det opp på veggen ved inngangen til badet eller på soverommet. Vakre farger!
Snappa også med meg hotelltøflene fra Grand Hotel Doré - så varer hotellfølelsen litt lenger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar