Lykken er en pusekatt..

Samson Katt holder meg alltid med selskap. Noen ganger er det litt påtrengende, som for eksempel når han sitter på meg når jeg spiser, står på datamaskinene når jeg skriver, eller insisterer på å krype ned i buksa mi når jeg sitter på do. Andre ganger er det bare uendelig søtt, som når han tidligere denne uka kom å la seg på skrivebordet da jeg satt og jobbet på datamaskinen, la begge de glovarme potene sine på håndleddet mitt, og sovnet mens han "holdt meg i handa". Heldigvis hadde jeg iPhonen for hånden så jeg fikk foreviget øyeblikket.

Den gang "idiot" var en medisinsk diagnose..

Fant denne tyske psykologiboka fra 1891 på jobb på museet for et par dager siden.. Noe å tenke over neste gang du kaller noen en idiot!

På sopptur i tåkeheimen

"I Morgentåkedalen" av Jan Derberitz var en av mine favorittbøker da jeg var liten. Boken handler om den lille mosetussen Morkel som følger drømmen og forlater den trygge grotta, for å legge ut på en strabasiøs ferd gjennom Morgentåkedalen på leting etter kjempesoppen. Morkel møter mange merkelige skapninger på turen sin, noen vakre og noen skumle, og den skumleste av alle er Grumleren. Morkel lærer ett og annet på reisen, og moralen er; "Det finnes noe her i verden som er viktigere enn sopp!" De vakre, litt dystre tegningene av Ronald Jakobsen fasinerte meg enormt, og lesekunnskaper var unødvendig, for det er lett å følge historien gjennom bildene. For noen dager siden fant jeg boka på biblioteket, og selvfølgelig måtte den bli med hjem en tur!

Tante Olises vase

Fioler, Skogstjerner og Bekkeblom fyller tante Olises lyseblå vase. Olise var egentlig bestefars tante, og var den eneste fra min familes oldeforeldregenerasjonen jeg noen gang har truffet. Nå er den lille, søte oldetanten død for mange år siden, men vasen, også den liten og søt, har jeg arvet etter henne, og jeg fyller den titt med blomster jeg plukker opp i veikanten. Å plukke markblomster er noe av det beste jeg vet.

Dodamen

Denne herlige damen henger på doen på jobben min på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Vet ikke hvordan hun havnet der, men hun har nok blitt forvist til dass etter å ha vært brukt i en eller annen utstilling tenker jeg. Jeg elsker 50-talls pin up-damer, og den feminine stilen fra 50 og 60-tallet ala damene i en av mine favorittserier gjennom tidene, nemlig Mad Men. Da må det understrekes at denne forkjærligheten for 50-tallskvinner er rent estetisk begrunnet, ikke politisk eller seksuelt! Hehe!
Dodamen er vel kanskje mer 40-talls, og egentlig ikke frekk nok til å kalles en ekte pin up, men søt og morsom er hun - også minner hun meg om alltid å sjekke skjørtet/smekken en ekstra gang før jeg går ut fra do. Har faktisk vasa intetanende omkring med baksiden av skjørtet stappa godt ned i trusa og strøpebuksa mer enn en gang, og jeg kler det langt fra så godt som denne skjønnheten..

Smelling the flowers

Det er viktig å stoppe opp i hverdagen og lukte på blomstene. Det har jeg lært av min lille pusekatt som er så glad i blomster, at han nok burde hett Ferdinand.

Ofte nøyer han seg ikke med å sniffe, men smaker litt også..

                                        

Hva er forskjellen på en neger og en nyhollænder?

Jeg har jobbet med arkivet til Norsk døvemuseum i det siste, noe som blant annet innebærer mye graving i støvete, gamle skolebøker fra 1800-tallet. Moro og lærerikt arbeid! Jeg har f.eks lært at begrepet "neger" forekom hyppig i naturlæretimene på norske skoler i 1876. Hva som er forskjellen på en neger og en "nyhollænder" er jeg derimot ikke blitt helt klok på. Muligens er det pipa.

Foråpentligvis er vi blitt litt mer opplyst og litt mindre opphengt i hudfarge de siste 134 åra, men når det gjelder håndskrift tror jeg kanskje 1800-tallets småskoleelever lå et lite hestehode foran dagens norske ungdom..? Spesielt med tanke på skriveredskapet; pennesplitt som dyppes blekkhus! Det er neimen ikke lett å skrive med, og det vet jeg, for jeg har prøvd!

"Vor hud er hvid, men af Blodet ser den rödlig ud. Andre Mennesker i fjerne Land har en sort, brun eller rödbrun Hud. Negrene i Afrika have en sort Hud, sort Uldhaar og tykke Leber. Indianerne i Amerika have röd Hud, sort tyndt og glat Haar og lav Pande."

Så har vi lært noe i dag også..!

Lodne-løspastiller-problemet er løst!

Jeg innrømmer glatt at jeg hører til det slaget som aldri har orden i veska. Sammenlagt har jeg nok brukt mange uker av livet mitt til å rote i veksa, eller "det sorte hullet" som jeg kaller den. I tillegg er jeg avhengig av sukkerfrie pastiller i alle varianter, og siden de færreste pastilleskelukkingsmekanismer tåler behandlingen de får i min veske, finner jeg stadig lodne, klissete løspastiller nederst i vesken eller festet til lommeboken, telefonen osv. Nå har jeg funnet løsningen! Da jeg var liten gikk Farmor alltid med verdens søteste mini-tupperwareboks i vesken, full av gammeldags Dent med lakrissmak, og nå 25 år senere har jeg endelig tatt lærdom av henne. Da jeg fikk denne superkule lille retropungen i plastikk med glidlås fra søstra mi i bursdagsgave i vår, gikk det ikke lang tid før jeg kom på hva jeg skulle bruke den til: Pastillpung!

Verdens søteste hærverk..

Dette minnesmerket over en taggers elskede mormor passerer jeg hver dag på vei til jobb! Luv it!

Me, myself and I

Som dere ser, valgte jeg en undertittel til bloggen fra sangen "My favorite things" fra musikalen Sound of Music. Syns den sangen illustrerer hva jeg har tenkt å bruke bloggen min til. Ikke det at jeg bare skal skrive om mine favoritter av ymse slag, som ofte endrer seg fra dag til dag, men bloggen er også ment til å inspirere og spre glede og gode vibrasjoner, et lite drops av en blogg rett og slett. Det er i alle fall ambisjonen.
Så må jeg vel presentere meg selv? Jeg er en liten kunstnersjel som er tiltrukket av alt som er vakkert. Det man kan kalle "de skjønne kunster" er viktig for meg, og jeg har mastergrad innenfor kunst- og kulturfag og jobber på museum. Jeg er opptatt av billedkunst, litteratur og historie, og elsker alt som er gammelt, fargerikt, sjelfullt, skakt, levende, uhøytidelig, rart, spontant og uventet. Derfor har jeg kanskje en litt ukonvensjonell oppfatning av hva som er vakkert? Jeg får ofte høre at jeg er er veldig kreativ, og det får jeg utløp for gjennom alt fra matlaging til kunstmaling, og ikke minst gjennom snodig tankespinn, som ofte deles usensurert over middagsbordet med min kjære gjennom 12 år. Heldigvis deler han min noe sære form for humor.. Jeg har det best når jeg er omgitt av liv, helst både blomster, dyr og mennesker på en gang. Derfor er det ekstra godt å ha en en trofast liten kattepus, som alltid går i hælene mine, og aldri blir lei av å kose med meg! 
Bloggen min vil gi små glimt av hverdagen i Rådyrveien med de to mennene i mitt liv og fra museene der jeg jobber. Jeg vil skrive om de små, nære ting som gir tilværelsen farge, og gjør livet verdt å leve. Kanskje jeg kan inspirere meg selv og andre til å dyrke det vakre, lyse og positive!?  La vita é bella!

My Favorite Things

Raindrops on roses and whiskers on kittens
Bright copper kettles and warm woolen mittens
Brown paper packages tied up with strings
These are a few of my favorite things

Cream colored ponies and crisp apple strudels
Door bells and sleigh bells and schnitzel with noodles
Wild geese that fly with the moon on their wings
These are a few of my favorite things

Girls in white dresses with blue satin sashes
Snowflakes that stay on my nose and eyelashes
Silver white winters that melt into Springs
These are a few of my favorite things

When the dog bites
When the bee stings
When I’m feeling sad
I simply remember my favorite things
And then I don’t feel so bad.